Åpning Olavsklosteret
 |
I Gamlebyen ligger hjertet av middelalderhovedstaden Oslo. Torsdag 1. september ble ruinene av domenikanernes klosteranlegg gjenåpnet etter omfattende restaurering. |
Det vakre høstværet dannet en nydelig rammet rundt markeringen i Minneparken, på samme måte som klosterhagen var rammen rundt talene og lovordene
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, riksantikvar Jørn Holme, Kulturetatens direktør Gro Balas og byantikvar Janne Wilberg var til stede under åpningen.
Erik Solheim avduket en bronsemodell av klosteret, som viser hvordan klosteranlegget kan ha sett ut i middelalderen.
Etter gregoriansk munkesang og avdukning ble det servert middelaldersk hverdagskost, den alltid aktuelle lapskausen, akkompagnert med et passende glass Munkholm og en presentasjon av Olavsklosteret ved arkeolog Øystein Ekroll.
Om klosteret
Olavsklosteret ble opprettet om lag 1239 under kong Håkon Håkonsson, og er i dag det eneste av fire norske dominikanerklostre fra middelalderen som vi fremdeles har bevarte bygningsrester av. Det lå i hjertet av middelalderens geistlige sentrum i Oslo. Anlegget har vært i bruk som kirke, dominikanerkonvent, katedralskole, ladegård og bisperesidens fra tidlig på 1200-tallet til i dag – en periode på 800 år.
Arbeidene i Olavsklosteret
Arbeidene i Olavsklosteret er en del av Riksantikvarens ruinprosjekt, som igjen er ett av Miljøverndepartementets 10 bevaringsprogrammer innen kulturminnevern som løper fram mot 2020. Målet for konserveringstiltakene er bevaring og forsinket nedbrytning av ruinene. Hele klosteret bortsett fra klosterkirken er satt i stand og tilrettelagt for publikum.
Svekkede partier er istandsatt, sement er rensket ut av fuger, åpne murkjerner og på murkroner, og erstattet med kalkmørtel. Murene har fått nye murkroner i tegl, som er det materialet som klosteret var bygget av. Arbeidet har tatt fem år og har kostet 12,4 millioner kroner.
Åpningen av Olavsklosterruinen er en del av Middelalderuka fra 29. august til 2. september 2011.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, riksantikvar Jørn Holme, Kulturetatens direktør Gro Balas og byantikvar Janne Wilberg var til stede under åpningen.
Erik Solheim avduket en bronsemodell av klosteret, som viser hvordan klosteranlegget kan ha sett ut i middelalderen.
Etter gregoriansk munkesang og avdukning ble det servert middelaldersk hverdagskost, den alltid aktuelle lapskausen, akkompagnert med et passende glass Munkholm og en presentasjon av Olavsklosteret ved arkeolog Øystein Ekroll.
 |
Miljø- og utviklignsminister Erik Solheim hadde tatt med datteren Sofie, noe som passet bra i og med at Oslos første katedralskole og Norges eldste allmenns lå i klosteranlegget i tidligere tider. |
 |
Direktør for Kulturetaten, Gro Balas ønsker alle velkommen og presenterte hvordan klosteranlegget gradvis kom for dagen utover 1800-tallet. |
 |
 |
 |
| Riksantikvar Jørn Holme mente at om alle kommuner hadde vært like opptatt av fortidsminner som Oslo, ville det ikke vært noe sak å være riksantikvar. | Byantikvar Janne Wilberg minnte på om at restaureringene ikke hadde vært mulig uten kjennskap til handverksteknikker fra gamle dager: | Oslobiskop Ole Christian Kvarme studerte hvordan kirkens bygg fremsto for 700 år siden. |
Om klosteret
Olavsklosteret ble opprettet om lag 1239 under kong Håkon Håkonsson, og er i dag det eneste av fire norske dominikanerklostre fra middelalderen som vi fremdeles har bevarte bygningsrester av. Det lå i hjertet av middelalderens geistlige sentrum i Oslo. Anlegget har vært i bruk som kirke, dominikanerkonvent, katedralskole, ladegård og bisperesidens fra tidlig på 1200-tallet til i dag – en periode på 800 år.
)) |
)) |
| Opphengte plansjer illustrerte livet i middelalder-Oslo |
Middeladersang ved Consortium Vocale |
)) |
)) |
| Overbygget gir en følese av hvordan klosterhagen kan ha vært | De avdukede modellene |
)) |
)) |
| Hvordan munkenes hverdag var organisert | Publikum holdt seg høflig på yttersiden av klosterhagen |
Arbeidene i Olavsklosteret
Arbeidene i Olavsklosteret er en del av Riksantikvarens ruinprosjekt, som igjen er ett av Miljøverndepartementets 10 bevaringsprogrammer innen kulturminnevern som løper fram mot 2020. Målet for konserveringstiltakene er bevaring og forsinket nedbrytning av ruinene. Hele klosteret bortsett fra klosterkirken er satt i stand og tilrettelagt for publikum.
Svekkede partier er istandsatt, sement er rensket ut av fuger, åpne murkjerner og på murkroner, og erstattet med kalkmørtel. Murene har fått nye murkroner i tegl, som er det materialet som klosteret var bygget av. Arbeidet har tatt fem år og har kostet 12,4 millioner kroner.
)) |
)) |
| Publikum tok modellene i øyesyn |
Inngangen til Olavsklosteret |
)) |
)) |
| Skaterne fra GSF-parken kom for middeladerlapskaus | Middelalderbyen Oslo fortale oppmøtte om historien til Olavsklosteret |
Åpningen av Olavsklosterruinen er en del av Middelalderuka fra 29. august til 2. september 2011.
Kulturetaten
Fridtjof Nansens plass 4, 2. et.
Postadresse:
P.b. 1453 Vika, 0116 Oslo
Fridtjof Nansens plass 4, 2. et.
Postadresse:
P.b. 1453 Vika, 0116 Oslo
Ansvarlig redaktør: Direktør Hilde Barstad
Redaktør: Alv Hågård Gustavsen alv.hagard.gustavsen@kul.oslo.kommune.no
Redaktør: Alv Hågård Gustavsen alv.hagard.gustavsen@kul.oslo.kommune.no
Én kommune -
ett telefonnummer
ett telefonnummer
